Nå er det lenge siden jeg har skrevet. Har vært en god grunn til det også, tiden har bare flydd fra meg. Dagene som hesteeier er i seg selv mer «hektisk», samtidig som det gir ett avbrekk fra alt det andre. Det å drive med hest er liksom min «meditasjon». Når jeg er i stallen og med Vilja, står verden litt stille for meg. Da er det kun hun i fokus, alt annet er koblet helt ut. Men så fort jeg setter meg i bilen igjen, er hodet påskrudd på alle dagens gjøremål igjen. Nå er jeg en jente som trives godt med å ha mange baller i lufta da, men noen ganger kan det til tider bli litt for mange av dem… hehe… Så at det blir litt lenge mellom hvert innlegg kan nok skje flere ganger.
Vel, tilbake til hvorfor jeg har valgt overskriften: Når ting ikke går helt som planlagt. I forrige innlegg skrev jeg litt om planen videre til Vilja og meg. Den planen har jeg måtte endre på opp til flere ganger. Hvorfor? Hestens helse og velferd kommer alltid i første rekke, å Vilja har ikke vært helt frisk de siste ukene. Hun har hatt en betennelse i høyre bakbein, så her ble det bråstopp med alle planer. Jeg hadde egentlig kontaktet veterinær for å ordne veterinær attest, for å få henne forsikret. Under bøyeprøve fikk hun utslag på høyre bakbein. Hun hadde en sko som var litt løs på beinet hun haltet på (noe som også har vært ett problem da hovkvaliteten til Vilja ikke er noe å skryte av). Vi ble da enige om at jeg kontaktet smed, fikk henne skodd, så fortsatte vi veterinær kontroll da.
Når Vilja var nyskodd, kom veterinær tilbake, å jada hun haltet fortsatt etter bøying. Da var neste steg å gi henne kortison for å se om dette kunne ta knekken på det. Fikk da beskjed om at hun måtte ta det helt med ro i 2 uker, noe vi selvfølgelig har gjort.
For å få henne til å jobbe litt med hode har vi jobbet kun i skritt fra bakken med start/stopp, at hun skal gå rolig i leietau da hun kan være skikkelig «på», (i stallen blir hun kaldt for godstog…hehe) og jobbet med bøying. Jeg brenner jo for akademisk ridekunst og horsmanship (selv om både jeg og Vilja er ganske fersk enda i erfaring og kunnskap), så har fått prøvd oss litt frem på det fra bakken. Vi har også gått på leie-turer, noe hun virkelig har koset seg med. Så vi har fått utnyttet mulighetene vi har hatt og gjort det beste ut av det.
Hunden vår Snoop har også fått være med, han syntes Vilja var veldig skummel i starten, (ikke noe rart da han ikke er vandt med hester) men nå begynner han å bli veldig trygg rundt hu.
Nå har det gått to uker siden hun ble behandlet, å planen var å ta en liten skogstur med en jeg har blitt kjent med i stallen. Hva tror du jeg ser når jeg kommer i stallen? Joda, frøkna hadde mistet sko på det ene frambeinet. Er nesten komisk vettu. Så da har jeg kontaktet smed, å får heldigvis slått på skoen allerede i morgen. Så neida, ting går ikke alltid helt som planlagt.
Nå er jeg en evig optimist da, så prøver å se det positive i det meste. Veterinær sa at det var starten på en betennelse, så da fikk vi forhåpentligvis tatt knekken på den før den fikk satt seg skikkelig. Å forhåpentligvis kan vi igangsette trening gradvis f.o.m overmorgen.
Jeg har jo fått ridd henne litt før løse sko og denne betennelsen meldte ankomst, å hun har virkelig vokst på meg for hver gang jeg har trent henne. Jeg har jo aldri hatt Kaldblodshest tidligere, å denne hesterasen er noe heeelt annet en hva jeg har vært vandt med. I tillegg til at jeg har hatt flere års opphold har det vært både utfordrende, lærerikt, morsomt, krevende og helt fantastisk på en gang. Utfordrende pga hun kan være veldig sterk og hard når jeg rir henne. Prøvde jo å trave med henne i litt hurtig tempo på grusveien, gikk ut ifra at hun stoppet når vi kom på toppen men NEIDA, hun skulle videre. Tok vel en 100 meter før hun roet tempo og stoppet. Så den dagen fikk jeg kjent litt på «travhesten». Helt ærlig, jeg foretrekker galopp. Så dette må jeg få lært henne etter hvert og når hun er godt nok trent, og klar for det. Jeg har også fått ridd en lang tur på hu i skogen. Dette eelsket hun, så gledet meg jo masse til å komme oss til skogs i dag. Men, muligheten vil bli mange fremover. Så skogsturer skal det bli masse av.
Bare noen dager igjen til jeg har eid Vilja i 2 mnd. Vi har i grunn fått opplevd ganske mye på den tiden, på både godt og vondt. Nå nærmer det seg med store steg Julaften og romjul. Jeg håper virkelig vi vil få en skadefri og fin jul der alle sko sitter på så vi kan få tatt oss noen deilige romjuls-turer sammen. Ser ut til at det blir en grønn jul i år. Er jo kjempe rart, bare plussgrader og mye regn. Ikke det beste for de stakkars beina til hestene våre, de plasker jo rundt i søle. Jeg er ikke storfan av vinter, men litt snø og kuldegrader hadde vært helt innafor akkurat nå. Men, vi får gjøre det beste av det vi har og nyte tiden vi har sammen i stallen. Selv om Vilja er en bestemt dame, så har jeg blitt så skinnsykt glad i denne hesten. Å jeg gleder meg til fortsettelsen med denne fine, rare og morsomme frøkna.
